Å bli solbrun

I gamle dager, da jeg var ung, var det veldig viktig å være brun om sommeren. Solkrem var oppfunnet, men solfaktor eksisterte ikke. Imidlertid skulle vi helst ikke bruke solkrem heller, da ble vi jo ikke brune... Babyolje e.l. var tingen, da fikk sola tatt skikkelig :-) Solbriller var kun aktuelt i kortere perioder, man kunne jo risikere å få hvite merker rundt øynene!

I tenårene en gang kjøpte jeg meg et reflekterende underlag, som skulle gjenspeile sola sånn at jeg ikke ble hvit i sidene, men jevnt brun over det hele. Kan vel nærmest beskrives som syltynn aluminiumsfolie. For et syn det måtte være der jeg lå, innsmurt i babyolje med armene strakt ut, ja var vel nærmest selvlysende. Det var også sånn at man tok tia på hvor lenge man skulle ligge på mage eller rygg. Viktig var det også å legge seg midt mot sola, alt dette for å få et jevnt og fint resultat.

Mitt spesialinnkjøpte underlag bråkte også, både i vinden og når jeg rørte på meg. Ja, det ble bare noen få ganger, underlaget ble sundrevet etter noen få gangers bruk :-)

Nå er jeg ikke lengre så opptatt av å være brun, for ikke å snakke om å være jevnt brun over det hele. Jeg ser jo gjærne at jeg får litt farge i ansiktet, på armene og leggene, men har ikke noe panisk ønske om det.